CSI: Erteblomst

En uløst sak fra junihagen

Det nærmer seg et slags klimaks. Den store hagemåneden hvor alt slår ut i blomst. Peoner, roser, stauder, busker og klematis. Alt jeg har jobbet for kommer i blomst. Hagen blir til ett rosa inferno. Det oppleves som en drøm.

Nesten umulig å forlate hagen, selv for en liten bytur.

Hurdalsrosen strekker seg over hustaket. Den blomster kun én gang og etterlater seg et hav av rose konfetti. Feltet midt i blir de vakreste Høstanemoner i august. Tenk her var det dekket med hvite Scilla i april..

Det er nå store hageprofiler sier: husk å nyte, se alt det vakre.

Ja da ja da, tenker jeg. Nyt gjerne, jeg har små frø jeg følger med på, rådyr og snegler som lusker rundt hvert hjørne. Nyte kan du gjøre i din lukkete britiske hage, tenker jeg snurt. Jeg derimot er på vakt døgnet rundt.

Mine erteblomster er under attack.

Dialogen med ChatGPT er nesten som en spenningsroman, hvor hverken hovedpersonen (meg) eller detektiven (Chat) har funnet svaret. Samtidig er det noe, vi vet bare ikke hva som spiser, gnafser og tar for seg.

Jeg har fjernet alle blader som er infiserte mer enn en gang. Jeg har tatt bilder tidlig og sent, stått i nattkjole 23.00, (altså etter leggetiden min, if you know, you know..) tittet mistenksomt på om de skyldige kommer til syne. De er nattedyr stort sett – det er ikke jeg.

Jeg har hatt panikk og bedrevet «hair extension» ja med ekstra erteblomster. Tenkt: Nå. NÅ skal det gå. Men de nye plantene er også blitt angrepet. (Jaja, såpevann er prøvd ut.)

Siden jeg har et lettere usunt forhold til erteblomster og må ha dem, bare må, har jeg en backup plan med flere batcher stående i potter. Potter som var tiltenkt snille naboer, men som nå er beredskapsblomster. De er rimelig lei av potten sin, så det gjelder å få kontroll på situasjonen. Jeg har mange potensielle syndere på listen min, og ser ethvert flyvende insekt som en fiende akkurat nå.

Jeg har trålt nettsiden til Nyttedyr.no. Kanskje de hadde noen større monstre på lager som kunne spise mine usynlige? Det er bare det at de må dyrkes frem spesielt, og det er jo godt å vite først hvem de skal spise opp.

Løsningen falt til slutt på limfeller. ( Les mer i linken.)

Jeg har bestilt som om jeg drev ett enormt gartneri, for hvem vet hva som kan komme i fremtiden?

Limfellene ankommer etter en neglebitende uke, hvordan er det mulig å bare sende én gang i uken? Skjønner de ikke at når det er angrep må det handles raskt?

Jeg kaster meg over min «med detektiv ChatGPT.»

- Satte lungekreft opp for tre minutter siden.

Autokorrektur slår inn raskt må jeg si, men tenker det forstår vel Chat.

- Det du har fanget er bare første tilfeldige forbipasserende. Gi den noen dager.

Her er Chat veldig tidsoptimistisk synes jeg.

- Limfeller er litt som å sette opp viltkamera i skogen – første bildet er ofte en tilfeldig forbipasserende katt, ikke nødvendigvis den som spiser tulipanene.

Hva katt og tulipaner skal inn i dialogen for nå, vet jeg ikke, men jeg skjønte tegningen.

Så følger lang utredning fra min venn Chat. Mange teorier skal luftes her.

- Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan de ser ut i morgen kveld. Du har jo nærmest drevet CSI: Erteblomst de siste ukene.

- Limfeller, skriver jeg på ny.

Greit å bare få det på det rene.

- Jeg satt faktisk og lurte på hvorfor du plutselig hadde satt opp lungekreft i bedet. Ja limfeller gir mer mening.

Hvem er det egentlig som svarer i den andre enden? Har Chat trodd det hele tiden og allikevel svart høflig? Ikke rart vi ikke finner synderen!

Chat lager status:

· Limfellen har stått ute i ca. 3 minutter

· Du har fanget én liten fjærmygg.

· Vi vet foreløpig ingenting om hvilke skadegjørere som finnes i bedet.

- CSI Erteblomst fortsetter i morgen.

Jeg synes det er vanskelig å beholde samme ro som Chat, men tenker jeg tar en tur ned om en time, åkke som..

Jeg elsker at jeg kan diskutere erteblomster opp og ned, i andre enden sitter en som aldri blir lei. ( Utvilsomt smart for ekteskapet mitt.)

Det er lett å spraye med all verdens insektssprayer. Noen ganger må det til, men først og fremst er det smart å kartlegge hva angrepet skyldes. Limfeller var faktisk en virkelig god løsning.

Smart og mega klissete, ingen slipper fri her..

Nyttedyr som spiser andre skadeinsekter er også smart. Alle vet at marihøner spiser bladlus, og det finnes en armé av nyttedyr som spiser andre skadeinsekter. Dette er kunnskap som kan redusere sprøyting både i grønnsakshagen og blomsterbedet.

Hvordan unngår du de store insektsangrepene?

Først og fremst må du ut i hagen hver dag og se.

Du må stå foran hvert bed. Kanskje ta på jorda. Vurdere hvordan det går, er det sykdommer på vei, er det blader som kan fortelle deg noe? Bladene gir deg enormt med innsikt i plantens tilstand. Og ikke minst eventuelle angrep.

Du kan ha gjort alt riktig, og allikevel er det noe som tar for seg plantene dine. Dette vil for alltid være hagens mareritt. Vann og gjødsel gir sterke og motstandsdyktige planter. Ofte er fjerning av infiserte blader alt som skal til. Planten vil finne ny styrke, og er du heldig tok du synderen med deg.

Hver gang du sprayer, risikerer du å drepe andre nytteinsekter. Bruk med måte.

Mens jeg skriver dette, er synderen fortsatt ikke tatt. Erteblomstene står under overvåkning. Limfellene er på plass. CSI Erteblomst pågår fortsatt.

Men rundt meg skjer det noe annet.

Rosene begynner å åpne seg. Peonene står på sprang. Klematisen klatrer videre som om ingenting har skjedd.

Hagen bryr seg bemerkelsesverdig lite om mine bekymringer. Kanskje er det akkurat det de britiske hageprofilene prøver å fortelle meg?

Så mens jeg venter på neste spor i saken, tenkte jeg å vise deg det vakre som skjer akkurat nå.

De første rosene titter frem og noen er på vei til å slå vingene ut.

Livet rusler videre, plukk inn så mye blomster du orker, det er nå det skjer, akkurat nå.

Kniplingblomst som jeg skrev om i mai. FOR en blomst å ta inn i vaser. Døøøøør.